I årevis har roboter i industrien automatisert enkelt arbeid. Dette har ikke ført til økt arbeidsledighet hittil, men det er en påstand om at dette vil endre seg.
Den ekstra velstanden vil derfor havne hos noen få, eierne og lederne av (store) selskaper. Først vil derfor forskjellen mellom rik og fattig øke ytterligere. Først vil derfor de lavt utdannede miste jobbene sine, og det vil ikke komme noen erstatninger for dem. I Nederland vil de havne i sikkerhetsnettet for arbeidsledighetstrygd og sosialhjelp. I andre land som USA vil dette mye raskere føre til bitre fattigdom. Det er derfor ikke vanskelig å forestille seg at dette kan føre til enorm misnøye og kanskje til og med revolusjoner. Det er forhåpentligvis bare en overgangsperiode der beslutningstakere gjør justeringer slik at alle kan dra nytte av økt velstand. Utarbeidelse og gjennomføring av effektiv politikk er avgjørende for å forme denne overgangen.
Men til syvende og sist kan ikke denne utviklingen stoppes, rett og slett fordi det er mulig og fordi det kan oppnås mye penger og makt med AI og robotisering.
Hvis til slutt også de høyt utdannede blir tvunget til arbeidsledighet av kunstig intelligens, vil regjeringen bli tvunget til å gripe inn. Dette kan gjøres ved å omfordele velstanden mellom (den gang) superrike og de arbeidsledige. Fordi den nasjonale regjeringen ikke lenger vil ha tilstrekkelig innflytelse på multinasjonale selskaper, krever dette samarbeid. La oss anta det positive og at man klarer å få dette til. Vi lever da med mye frihet, fritid og velstand frem til det øyeblikket den siste jobben er erstattet av smartere roboter. På det tidspunktet eller like før forsvinner økonomien slik vi kjenner den, og alt blir gratis. Roboter lager nemlig alt, inkludert utvinning av råvarer, og fordi de ikke krever motytelse, gjør de det kostnadsfritt, 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Prisene på produkter og tjenester faller derfor lenger og lenger til de til slutt er null.
Økonomien er borte, det er ikke lenger meningsfylt å være rik fordi alt er gratis.
Oppstår det en skyggeøkonomi, slik det også finnes i dag mellom under- og oververdenen, eller skal vi prøve å skille oss ut på andre måter? Foreløpig vet jeg ikke, det jeg vet er at scenariet ovenfor er realistisk og at vi må være forberedt både på perioden mellom nå og økonomiens forsvinning, og på perioden etterpå.
Men hvis vi håndterer det riktig, kan vi nettopp oppnå det vi alltid har ønsket oss. Mer fritid og nok inntekt til å leve et godt og meningsfylt liv. Den tanken synes jeg derfor er verdt å fortsette å investere i innovasjon for.