AI en economie

Virkningen av robotikk på økonomien.

I flere år har roboter i industrien sørget for at enkelt arbeid kan automatiseres. Dette har hittil ikke ført til større arbeidsledighet, men det vil endre seg, er påstanden.

Den ekstra velstanden vil derfor tilfalle noen få, eierne og lederne av (store) selskaper. I første omgang vil forskjellen mellom rik og fattig øke ytterligere. Først vil de lavt utdannede miste jobbene sine, og det vil ikke komme noen erstatninger for dem. I Nederland vil disse havne i sikkerhetsnettet for arbeidsledighet og sosialhjelp. I andre land som USA vil dette mye raskere føre til bitter fattigdom. Det er derfor ikke vanskelig å forestille seg at dette kan føre til stor misnøye og kanskje til og med revolusjoner. Forhåpentligvis er dette bare en overgangsperiode hvor beslutningstakere gjør justeringer slik at alle kan dra nytte av økt velstand. Å utforme og gjennomføre effektiv politikk er avgjørende for å forme denne overgangen.

Men til slutt er denne utviklingen ikke til å stoppe, rett og slett fordi det er mulig og fordi det kan oppnås mye penger og makt med AI og robotisering.

Omfordeling av velstand

Hvis også de høyt utdannede til slutt blir tvunget ut i arbeidsledighet av kunstig intelligens, vil myndighetene være nødt til å gripe inn. Dette kan gjøres ved å omfordele velstanden mellom (på den tiden) superrike og arbeidsledige. Fordi nasjonalstaten ikke lenger vil ha tilstrekkelig innflytelse over multinasjonale selskaper, krever dette samarbeid. La oss anta det positive og at man til slutt klarer å få dette til. Vi lever da med mye frihet, fritid og velstand fram til det øyeblikket den siste jobben er erstattet av smartere roboter. På det tidspunktet, eller like før, forsvinner økonomien slik vi kjenner den, og alt blir gratis. Roboter lager nemlig alt, inkludert utvinning av råvarer, og fordi de ikke krever noe i retur, gjør de dette kostnadsfritt, 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Prisene på produkter og tjenester synker derfor stadig mer til de til slutt blir null.

Og så?

Økonomien er borte, det er ikke lenger noe poeng i å være rik fordi alt er gratis.

Oppstår det da en skyggøkonomi, slik det også finnes i dag mellom underverden og oververden, eller vil vi prøve å skille oss ut på andre måter? Akkurat nå vet jeg ikke, men det jeg vet er at det ovennevnte scenariet er realistisk, og at vi må være forberedt både på perioden mellom nå og økonomiens forsvinning, og perioden etter.

Men hvis vi håndterer det godt, kan vi faktisk oppnå akkurat det vi alltid har ønsket oss. Mer fritid og nok inntekt til å leve et godt og meningsfullt liv. Den tanken synes jeg derfor er verdt å fortsette å investere i innovasjon for.

Gerard

Gerard

Gerard er aktiv som AI-konsulent og leder. Med mye erfaring fra store organisasjoner kan han raskt analysere et problem og arbeide mot en løsning. Kombinert med en økonomisk bakgrunn sikrer han forretningsmessig ansvarlige valg.

AIR (Artificial Intelligence Robot)