AI‑innvirkning på økonomien

Robotikkens påvirkning på økonomien.

I mange år har roboter i industrien sørget for at enkelt arbeid kan automatiseres. Dette har hittil ikke ført til økt arbeidsledighet, men påstanden er at dette vil endre seg.

Den ekstra velstanden vil derfor havne hos noen få, eierne og lederne av (store) selskaper. I første omgang vil forskjellen mellom rik og fattig dermed øke ytterligere. Først vil de lavt utdannede miste jobbene sine, og det vil ikke komme erstatninger. I Nederland vil de havne i arbeidsledighetsnettet og trygdesystemet. I andre land som USA vil dette raskere føre til bitter fattigdom. Det er derfor lett å se at dette kan føre til enorm misnøye og kanskje til og med revolusjoner. Håpet er at dette kun er en mellomperiode der politikere gjør justeringer slik at alle kan dra nytte av økt velstand. Utforming og gjennomføring av effektiv politikk er avgjørende for å forme denne overgangen.

Men til slutt kan ikke denne utviklingen stoppes, rett og slett fordi den er mulig og fordi AI og robotisering kan gi store mengder penger og makt.

Omfordeling av velstand

Om også de høyt utdannede til slutt blir tvunget til arbeidsledighet av kunstig intelligens, vil myndighetene måtte gripe inn. De kan da omfordele velstanden mellom (på den tiden) superrike og arbeidsledige. Siden den nasjonale staten ikke lenger vil ha tilstrekkelig innflytelse over multinasjonale selskaper, kreves samarbeid. La oss anta det positive og tro at vi til slutt får dette til. Da vil vi leve med stor frihet, fritid og velstand frem til det øyeblikket den siste jobben erstattes av smartere roboter. På det tidspunktet, eller like før, vil økonomien slik vi kjenner den forsvinne og alt bli gratis. Roboter lager nemlig alt, inkludert utvinning av råmaterialer, og siden de ikke krever noen motytelse gjør de det kostnadsfritt, 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Prisene på varer og tjenester vil derfor falle stadig mer til de til slutt blir null.

Og så?

Økonomien er forsvunnet, det er ingen nytte i å være rik fordi alt er gratis.

Vil det da oppstå en skyggeøkonomi, slik som den som nå eksisterer mellom under- og oververden, eller vil vi prøve å skille oss på andre måter? For øyeblikket vet jeg ikke, men jeg vet at det ovennevnte scenariet er reelt, og at vi må være forberedt både på perioden mellom nå og økonomiens forsvinning, samt perioden etterpå.

Men hvis vi håndterer det riktig, kan vi faktisk oppnå akkurat det vi alltid har ønsket: mer fritid og nok inntekt til å leve et godt liv. Denne tanken er derfor verdt å fortsette å investere i innovasjon.

Nylig ga denne økonomen sin visjon om hva som må og også vil skje når AI er mer effektiv enn mennesker på mange områder.

Gerard

Gerard er aktiv som AI‑konsulent og leder. Med mye erfaring fra store organisasjoner kan han spesielt raskt avdekke et problem og jobbe mot en løsning. Kombinert med en økonomisk bakgrunn sørger han for forretningsmessig ansvarlige valg.